Sammenligningen av TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) og EMS (elektrisk muskelstimulering), med vekt på deres mekanismer, anvendelser og kliniske implikasjoner.
1. Definisjoner og mål:
TENS:
Definisjon: TENS innebærer påføring av lavspent elektrisk strøm på huden via elektroder, primært for smertebehandling.
Mål: Hovedmålet er å lindre akutte og kroniske smerter ved å stimulere sensoriske nerver, og dermed modulere smerteoppfatningen og fremme frigjøringen av endogene opioider.
EMS:
Definisjon: EMS refererer til påføring av elektriske impulser på muskelgrupper, noe som forårsaker ufrivillige sammentrekninger.
Mål: Hovedmålet er å forbedre muskelfunksjonen, øke styrken, forhindre atrofi og fremme rehabilitering etter skade eller kirurgi.
2. Virkningsmekanismer
TENS:
Gate-kontrollteori: TENS opererer primært under gate-kontrollteorien, der stimulering av store A-beta-fibre hemmer overføringen av smertesignaler som bæres av små C-fibre til sentralnervesystemet.
Endorfinfrigjøring: Lavfrekvent TENS (1–10 Hz) kan stimulere frigjøringen av endorfiner og enkefaliner, som binder seg til opioidreseptorer i hjernen og gir smertestillende effekter.
Endring av smerteterskel: Stimuleringen kan endre smertepersepsjonsterskler, slik at enkeltpersoner opplever mindre smerte.
EMS:
Motorneuronaktivering: EMS aktiverer motorneuroner direkte, noe som fører til rekruttering og sammentrekning av muskelfibre. Sammentrekningene kan være frivillige eller ufrivillige, avhengig av parameterne som er satt.
Type muskelkontraksjon: EMS kan indusere både isotoniske sammentrekninger (forkortelse av muskelfibre) og isometriske sammentrekninger (muskelspenning uten bevegelse), avhengig av bruksområdet.
Økt blodstrøm og restitusjon: Sammentrekningene forbedrer lokal sirkulasjon, noe som kan bidra til å fjerne metabolsk avfall og tilføre næringsstoffer, og dermed fremme restitusjon og muskelreparasjon.
3. Parameterinnstillinger
TENS:
Frekvens: Vanligvis varierer det fra 1 Hz til 150 Hz. Lavere frekvenser (1–10 Hz) er effektive for frigjøring av endogen opioid, mens høyere frekvenser (80–100 Hz) kan gi raskere smertelindring.
Pulsbredde: Varierer fra 50 til 400 mikrosekunder; bredere pulsbredder kan stimulere dypere vevslag.
Modulering: TENS-apparater har ofte innstillinger for pulsmodulering for å forhindre akkommodasjon, noe som sikrer kontinuerlig effekt.
EMS:
Frekvens: Vanligvis satt mellom 1 Hz og 100 Hz. Frekvenser mellom 20 Hz og 50 Hz er vanlige for muskeltrening, mens høyere frekvenser kan forårsake rask tretthet.
Pulsbredde: Vanligvis varierer den fra 200 til 400 mikrosekunder for å sikre effektiv aktivering av muskelfibre.
Driftssyklus: EMS-enheter bruker ofte varierende driftssykluser for å optimalisere muskelkontraksjon og restitusjonsfaser (f.eks. 10 sekunder på, 15 sekunder av).
4. Kliniske anvendelser
TENS:
Smertebehandling: Mye brukt for tilstander som kroniske korsryggsmerter, slitasjegikt, nevropatisk smerte og dysmenoré.
Postoperativ smerte: Kan brukes til å redusere avhengigheten av farmakologiske smertestillende midler etter kirurgiske inngrep.
Fysiologiske effekter: Kan også redusere muskelspenninger, forbedre mobiliteten og forbedre pasientens generelle komfort.
EMS:
Rehabilitering: Brukes i fysioterapi for pasienter som kommer seg etter operasjoner eller skader for å opprettholde muskelmasse og -funksjon.
Styrketrening: Brukes i idrettsmedisin for å forbedre styrke og utholdenhet hos idrettsutøvere, ofte brukt i forbindelse med tradisjonelle treningsmetoder.
Spastisitetsbehandling: Kan bidra til å håndtere spastisitet ved nevrologiske tilstander ved å fremme muskelavslapning og redusere ufrivillige sammentrekninger.
5. Plassering og konfigurasjon av elektroder
Plassering av TENS-elektroder:
Elektroder plasseres strategisk over eller rundt smertefulle områder, med konfigurasjoner som ofte følger dermatommønstre eller triggerpunkter for å optimalisere smertelindring.
Plassering av EMS-elektroder:
Elektroder plasseres over spesifikke muskelgrupper, noe som sikrer at hele muskelbuken dekkes for å oppnå effektive sammentrekninger.
6. Sikkerhet og kontraindikasjoner
TENS-sikkerhet:
Generelt trygt for de fleste populasjoner; forsiktighet anbefales imidlertid hos personer med visse tilstander som pacemakere, hudlesjoner eller tilstander som svekker følelsen.
Bivirkningene er vanligvis minimale, inkludert hudirritasjon eller ubehag på elektrodestedene.
EMS-sikkerhet:
Selv om det generelt er trygt, bør EMS brukes med forsiktighet hos pasienter med nevromuskulære lidelser, graviditet eller visse kardiovaskulære tilstander.
Risikoer inkluderer muskelsmerter, hudirritasjon og i sjeldne tilfeller rabdomyolyse ved feil bruk.
Konklusjon:
Oppsummert er TENS og EMS verdifulle elektroterapimodaliteter, hver med forskjellige mekanismer, anvendelser og terapeutiske resultater. TENS fokuserer primært på smertelindring gjennom sensorisk nervestimulering, mens EMS brukes til muskelaktivering og rehabilitering.
Publisert: 06. des. 2024
