1. Hva er dysmenoré?
Dysmenoré refererer til smerten kvinner opplever i og rundt nedre del av magen eller midjen under menstruasjonen, som også kan strekke seg til lumbosakralområdet. I alvorlige tilfeller kan det være ledsaget av symptomer som kvalme, oppkast, kaldsvette, kalde hender og føtter, og til og med besvimelse, noe som påvirker dagliglivet og arbeidet betydelig. For tiden klassifiseres dysmenoré vanligvis i to typer: primær og sekundær. Primær dysmenoré forekommer uten noen synlige abnormaliteter i reproduksjonsorganene og blir ofte referert til som funksjonell dysmenoré. Det er mer utbredt blant ungdomsjenter som er ugifte eller ikke har født ennå. Denne typen dysmenoré kan vanligvis lindres eller forsvinne etter en normal fødsel. På den annen side er sekundær dysmenoré primært forårsaket av organiske sykdommer som påvirker reproduksjonsorganene. Det er en vanlig gynekologisk tilstand med en rapportert forekomst på 33,19 %.
2.symptomer:
2.1. Primær dysmenoré er vanligere i ungdomsårene og oppstår vanligvis innen 1 til 2 år etter menstruasjonsstart. Hovedsymptomet er smerter i nedre del av magen som sammenfaller med en regelmessig menstruasjonssyklus. Symptomene på sekundær dysmenoré ligner på primær dysmenoré, men når de er forårsaket av endometriose, forverres de ofte gradvis.
2.2. Smerten starter vanligvis etter menstruasjon, noen ganger så tidlig som 12 timer før, med den mest intense smerten på menstruasjonens første dag. Denne smerten kan vare i 2 til 3 dager og avtar deretter gradvis. Den beskrives ofte som krampaktig og er vanligvis ikke ledsaget av spenninger i magemusklene eller rebound-smerter.
2.3. Andre mulige symptomer inkluderer kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet, tretthet, og i alvorlige tilfeller kan blekhet og kaldsvette forekomme.
2.4. Gynekologiske undersøkelser avdekker ingen unormale funn.
2.5. Basert på smerter i nedre del av magen under menstruasjon og negative resultater fra gynekologisk undersøkelse, kan en klinisk diagnose stilles.
Avhengig av alvorlighetsgraden av dysmenoré, kan den klassifiseres i tre grader:
*Mild: Under eller før og etter menstruasjon er det lett smerte i nedre del av magen ledsaget av ryggsmerter. Man kan imidlertid fortsatt utføre daglige aktiviteter uten å føle seg generelt ukomfortabel. Noen ganger kan smertestillende være nødvendig.
*Moderat: Før og etter menstruasjon er det moderate smerter i nedre del av magen sammen med ryggsmerter, kvalme og oppkast, samt kalde lemmer. Tiltak for å lindre smerter kan gi midlertidig lindring av dette ubehaget.
*Alvorlig: Før og etter menstruasjon er det sterke smerter i nedre del av magen som gjør det umulig å sitte stille. Det påvirker arbeid, studier og dagligliv betydelig, derfor blir sengeleie nødvendig. I tillegg kan symptomer som blekhet og kaldsvette forekomme. Til tross for at forsøk på smertestillende tiltak er tatt i betraktning, gir disse ikke betydelig lindring.
3. Fysioterapi
Et stort antall kliniske studier har vist den betydelige effekten av TENS i behandlingen av dysmenoré:
Primær dysmenoré er en kronisk helsetilstand som primært rammer unge kvinner. Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) har blitt foreslått som en effektiv smertereduksjonsmetode ved primær dysmenoré. TENS er en ikke-invasiv, billig og bærbar metode med minimal risiko og noen få kontraindikasjoner. Om nødvendig kan den administreres selv daglig under hverdagsaktiviteter. Flere studier har undersøkt effektiviteten til TENS i å redusere smerte, redusere bruken av smertestillende midler og forbedre livskvaliteten hos pasienter med primær dysmenoré. Disse studiene har noen begrensninger i metodisk kvalitet og terapeutisk validering. Imidlertid indikerte de generelt positive effektene av TENS ved primær dysmenoré som er observert i alle tidligere studier, dens potensielle verdi. Denne gjennomgangen presenterer de kliniske anbefalingene for TENS-parametere for behandling av primære dysmenorésymptomer basert på tidligere publiserte studier.
Hvordan behandle dysmenoré med elektroterapiprodukter?
Den spesifikke bruksmetoden er som følger (TENS-modus):
①Bestem riktig strømstyrke: Juster strømstyrken til TENS-elektroterapiapparatet basert på hvor mye smerte du føler og hva som føles behagelig for deg. Start vanligvis med lav intensitet og øk den gradvis til du føler en behagelig følelse.
②Plassering av elektroder: Plasser TENS-elektrodeplastrene på eller i nærheten av det smertefulle området. Ved dysmenorésmerter kan du plassere dem på smerteområdet i nedre del av magen. Sørg for å feste elektrodeputene tett inntil huden.
③Velg riktig modus og frekvens: TENS-elektroterapiapparater har vanligvis en rekke forskjellige moduser og frekvenser å velge mellom. Når det gjelder dysmenoré, er den optimale frekvensen for smertelindring 100 Hz, du kan velge kontinuerlig eller pulserende stimulering. Bare velg en modus og frekvens som føles komfortabel for deg, slik at du får best mulig smertelindring.
④Tid og hyppighet: Avhengig av hva som fungerer best for deg, bør hver økt med TENS-elektroterapi vanligvis vare mellom 15 og 30 minutter, og det anbefales å bruke den 1 til 3 ganger om dagen. Etter hvert som kroppen din reagerer, kan du gradvis justere hyppigheten og varigheten av bruken etter behov.
⑤Kombinasjon med andre behandlinger: For å virkelig maksimere lindring av dysmenoré, kan det være mer effektivt å kombinere TENS-behandling med andre behandlinger. For eksempel kan du prøve å bruke varmekompresser, gjøre noen skånsomme magestrekk eller avslapningsøvelser, eller til og med få massasje – alt dette kan fungere sammen i harmoni!
Velg TENS-modus, og fest deretter elektrodene til nedre del av magen, på hver side av den fremre medianlinjen, 7,5 cm under navlen.
Publisert: 16. januar 2024
